Historien til Karlsrud Gård
Opprinnelig ble Karlsrud utskilt fra den ene av tre urgårder i Ski – Oppegård nemlig Bogr eller Boger. De to andre urgårdene var Sander og Fløysbonn.
Gården var kirkegods under St. Hallvardkirken i middelalderen. Krongods 1537-1668. Propritærgods 1668-1738. Eierskapet skiftet en del på 16-, 17- og 1800 tallet og eiendomsgrensene mot den store skoggården Vevelstad på Langhus var også noe varierende.
I 1811 mistet Karlsrud en del skog som da kom under Vevelstad, i tillegg ble gården delt i 1832. At skogen var viktig på denne tiden var det ingen tvil om. I en oversikt fra 1866 over de 30 mest verdifulle gårdene, av totalt 244 gårder i Kråkstad herred, var Vevelstad nr. en. Denne eiendommen ble senere solgt til kommunen i 1917 , i tillegg til Siggerud og Krokhol.
Samme år skiftet Karlsrud også eier og etter fire lange år som anleggsarbeider på Vemork (Rjukan) hadde endelig Ole Karlsrud nok oppsparte midler til å kjøpe Karlsrud Gård. Siden har den vært i familiens eie.
Karlsrud - Åpen gård
Vi har flere andre dyreslag som sauer, geiter, høner og hester på gården. På sikt ønsker vi kanskje å utvikle en besøksgård, hvor særlig barn kan få besøke dyr i sine naturlige omgivelser. Dette kan kombineres med kjøttsalg. Vi har også visjoner om å kunne komme med god informasjon om hvordan moderne landbruk og skogbruk drives. Mange i den yngre generasjon har ikke noe forhold til hvordan maten produseres og hvilke forutsetninger som er nødvendig.
Bli kjent med noen av oss
Vi er flere i familien som bidrar i gårdsarbeidet.
På første bilde er Thea, utdannet agronom fra Tomb. Hun har i flere år vært heltidsansatt på gården og blant annet hatt hovedansvar for skurtresking og plantevern.
Det andre bildet er av Helge, som har jobbet på gården siden han var 13 år og nå studerer på BI.
På det siste bildet er Elin og Ole Kristen. Han overtok gården som 25 åring etter fars altfor tidlige død og drev sammen med sin mor de første årene. Ole Kristen er utdannet agronom fra Hvam og agrotekniker fra Blæstad. Elin er oppvokst på gård i Oppdal med både ku og sau.
Vi ser mer på oss som forvaltere av eiendommen, enn som eiere. Landbruk er alltid langsiktig, gården er bare til låns.
Det er den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.
Han vet om skyene og vinden, og vinteren
– om den blir streng. Humringen av hester
kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.
Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.
Han som har tapt. Til nå. Men som vi kanskje må spørre snart
om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.
Rolf Jacobsen,
fra hans diktsamling “Tenk på noe annet”, 1979